Det herlige nye året.

Det som kommer med blanke ark og nye muligheter.

Det som kommer med håp om en bedre tid. Hva skulle vi gjort uten håpet.

2024 har vært et helt spesielt år på alle måter. Både personlig, ved at all min tid har gått til etableringen av mikroLIBER. Men også i verden, i bokbransjen, på øya hvor jeg bor. Jeg er nok født optimist, og har en ukuelig tro på at alt skal ordne seg, om man bare ikke setter seg ned og gir opp.

Det kan være fristende mange ganger, men et nytt år gir meg alltid en skikkelig energiboost.

Det blanke arket gir mening for meg. Og etterhvert blir det et blankt ark på en ganske stor bunke med opplevelser og erfaringer. Det aller meste vil gå bra for de aller fleste.

Det er selveste nyttårsaften og jeg koser meg med fred og ro, etter en travel jul med mye reising. Å gå inn i det nye året med en viss ro og et overskudd, det har stor verdi for meg. Et overskudd det er en stund siden jeg har kjent på. Det kommer nå. Når man merker energien fra de rundt seg, når folk kommer ut fra sine varme stuer og lukkede sinn. Vi går mot lysere tider. Det faller snø. Bakken blir hvit. Bare det lyser opp etter to lange mørke måneder. I 2024 gikk jeg ikke et eneste skritt på ski. I 2025 blir det skitur. Jeg opplevde ikke en eneste seiltur. I 2025 blir det seiltur. Som forfatter fikk jeg knapt skrevet et ord utenom planer, søknader og rapporter. Jeg fikk knapt lest en bok, utenom veiledninger, avslag på søknader og noe dypdykking i businessrelatert kunnskap. Jeg sier ikke at det har vært dumt, eller feil. Jeg har bare levd et helt annet liv enn jeg pleier. Det har vært interessant. Men nå er vi der at vi kan begynne å leve igjen, skrive igjen, lese igjen. Jeg trenger ikke å hele tiden føle at jeg er bakpå, og tenke på alt som må være ferdig neste uke, eller alt vi ikke rakk å bli ferdig med i uken som gikk.

Jeg har brukt jula på å bli ajour. Jeg har brukt jula på å sette noen punktum, komme meg ovenpå. Jeg har endelig fått det overskuddet som gir meg trygghet på at nå kan vi bare kjøre i vei. Mange folk ønsker oss lykke til. Mange folk trenger vår tjenester. Mange folk trenger oss - og vi trenger folk som ikke bare setter seg og venter på hva vi skal komme med, men hopper på toget, bidrar og hjelper det til å gå fremover. Mange er slitne og lei. Mange preges av at livet kan være vanskelig. Vi trenger noe å se frem til og glede oss over. Jeg gleder meg stort over alt det spennende som nå skjer i mikroLIBER.

Min pappa hadde vært hundre år om han fortsatt hadde levd. Han ble født i 1924. Han hadde alltid mange gode kommentarer å komme med når jeg som ung syntes ting var litt håpløst. Han døde da jeg var tyve, så han fikk aldri oppleve det gode han ga meg for voksenlivet. For jeg har alltid tenkt at jeg har hatt valget mellom å gi opp, eller stå på videre. Gir jeg opp, får jeg det aldri til. Om jeg ikke gir opp risikerer jeg at det går bra. Og det har vært min erfaring gjennom livet. Egentlig så har det å gi opp ikke vært noe alternativ. Det føles riktig på et vis. Det kalles sta. Men er også de tre første bokstavene i ordet stabil. Noe jeg anser som en god egenskap.

Nå går vi inn i det nye året. Ingen får til ting alene. Vi må holde sammen og få det til sammen. Vi må la de som gir seg gå, ellers sinker de utviklingen videre. Det viktigste valget man gjør når man starter bedrift, er å vite hvem man har med seg. Det må være de riktige menneskene, de som er med å fyrer opp lokomotivet og hiver køll på motoren når det begynner å skurre. Det er i motsatt ende av tenkesettet jeg måtte ha som leder for psykiatrien gjennom mange, mange år. De som ikke evner det blir passasjerer og gjør det enda tyngre for de som drar lasset. Men det vondt å se dem dette av toget.

Jeg er glad vi har evnet å dra lasset gjennom dette tøffe året. Vi starter det nye året med enda flere som vil være med å dra. Det gjør meg auforisk og energisk. Jeg ønsker deg et fantastisk godt år for 2025 og at du overvinner all den motstand som måtte komme din vei.

Tenk som en forfatter og bygg deg selv som en god karakter. Da trengs motstand. Og den motstanden må overvinnes. I bøkene. Og i livet!. I morgen starter resten av vårt liv!

– Audhild