Mitt første blogginnlegg startet med en referanse til min tidligere jobb i spesialisthelsetjenesten, som jeg opplevde hadde vokst seg for stor for de oppgavene de skulle ivareta. Dess større en virksomhet ble, dess lenger avstand ned til dem de var ment å skulle ivareta.

Om bokbransjen selv opplever tilsvarende voksesmerter kan jeg ikke uttale meg om. Men en av de gode tingene jeg følte spesialisthelsetjenesten fikk til mens jeg jobbet der, var å gi en tydelig og klar stemme til pasient og pårørende gjennom pasientrettighetene.

” Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder.”

Vi har til og med nå fått egen veileder i brukermedvirkning for forskningen. Jeg tok selv eksamen i samarbeidsforskning på universitetet i Drammen da erfaringskompetanse begynte å bli verdsatt i helsebransjen. Når jeg da i 2006 ga ut min første bok, var det nettopp dette jeg fokuserte på. Jeg ga pasienter og pårørende en stemme.

Det var en prosess å oppleve helsepersonell bli mer ydmyke for pasientenes opplevelse av behandlingsvirkeligheten. At du ikke lenger behøvde å stå med lua i hånda og ta imot de beskjedene som kom, ga nytt håp.

Derfor var jeg overrasket da jeg i 2014 opplevde nettopp det i bokbransjen da jeg skulle utgi min 6. bok. Noen ydmykhet for forfatteres kunnskap om formidling av eget materialet følte jeg ikke var tilstede. Snarere en klar arroganse.

Er det forfatterne som er de nye pasientene?

Er det forfatterne som nå står med lua i hånda og venter på forlagenes dom?

Som litteratursosiolog, som har studert systemene i begge leire, er det naturlig å bruke individ-systemperspektivet i det vi jobber med i LIBER. Vi skal jobbe med systemet, slik at det blir bedre tilrettelagt for de forfatterne som tidligere ikke har hatt en stemme. Ikke på den måten en forfatterorganisasjon jobber. Vi forfattere trenger organisasjoner som ivaretar oss som forfattere. Der gjør både NFFO og forfatterforbundet, som jeg er medlem av, en forbilledlig jobb.

Jeg fristes til å minne om at bokforlagene, da de kom til Norge for drøye hundre år siden, skulle være forfatternes gode hjelpere. Nå kan det nærmest virke som om det er forfatterne som skal hjelpe forlagene til å tjene penger. Det er dette systemet vi vil gjøre noe med. For skal forfattere som vil eie egne åndsverk komme i posisjon i dagens system, må vi lære oss faget forleggeri.

Det er denne logikken jeg ønsker at LIBER skal være med på å forandre. At vi står sammen og hegner om hverandre. At vi tar ansvar for forleggeriet vårt selv! 

Kjernen i virksomheten LIBER handler om å gi stemmene tilbake til forfatterne. Gi tilbake makten og råderetten over eget åndsverk i et nytt litterært kretsløp. Et kretsløp som kretser omkring forfatterens bok. Hvorfor skal forfattere tilpasse seg et system som ikke lenger er til for dem?

Når forfatternes funksjon er å hjelpe forlagene til å tjene penger, slik at de kan vokse og bli enda større. Slik at eiere kan berike seg på midler generert av hardtarbeidende forfattere, som selv må ta til takke med 15% og en normalkontrakt. En normalkontrakt som en gang skulle beskytte forfattere. Den gang bokproduksjon innbefattet mange mennesker som skulle ha lønn. Disse prosessene er i dag langt på vei både automatisert og digitalisert. Teknologien har gitt oss helt nye muligheter. Og kunnskapen har vi.

Kanskje vi skulle kjempe for å få en rettighetslov som sikrer forfattere medvirkning i egen bokproduksjon og ikke minst eierskap til eget åndsverk?

Tenk om vi kunne få de samme rettigheter til medvirkning og eierskap til prosessene omkring egne bøker, slik pasientene har rettigheter til egne behandlingsforløp. Kan det være så vanskelig?

LIBER er et alternativ til dagens system. Vi vil ikke ødelegge noe, bare tilføre dagens system flere muligheter, slik at det som for mange av oss fremstår som helt naturlig og klokt, faktisk kan være et valg for de forfatterne som ønsker det.  

Ingen andre bransjer har det sånn at man bruker flere år av sitt liv til å skape noe man ikke får eie selv. Når LIBER selger kunnskap, tjenester og tilrettelegger for salg hos våre samarbeidspartnere, så er det også for å la moderne forfattere få en stemme inn i den store bransjeloopen.

– Audhild