I LIBER har vi sagt at vi skal vær moderne og fremstidsrettet. Derfor har jeg vært leken og entusiastisk med å lære meg Kunstig Intelligens (KI). Jeg har vært på utrolig mange foredrag, skolert meg og brukt timesvis foran Macen.
Da vi lanserte vår ManusCamp ”Lær deg å sparre med KI” opplevde vi røde, sure emoji-miner på våre annonser, i tilbakemeldinger, osv. Dette er nytt for oss som er bortskjemte med smilefjes, hender som klapper og tommel opp. Kanskje er det rett og slett ekte troll? For hva er poenget med å sende sure fjes til noen som bare vil lære?
Kuleramma kom på 1100-tallet, neste skritt i utviklingen var regnestaven som kom på 1600-tallet. På 1960-tallet fikk vi vår første programvare og www kom i 2001. Det har altså tatt oss tusen år å se teknologien komme dit vi nå er. De siste 20 årene har digitaliseringen utviklet seg i rekordfart.
Kunstig intelligens er kommet for å bli”
Akkurat som man trodde datamaskinen var et blaff på 50-tallet. Jeg glemmer ikke de heftige diskusjonene om vi skulle få lov til å bruke kalkulator på skolen på 1970-tallet. Mange av oss har stått på et trangt mørkerom og hengt opp negativer på ei snor etter at de hadde ligget i vannkar med gift. Det var krevende å fremkalle bilder i min barndom. I dag er det enkelt og dagligdags med mobilen.
Som forfatter har jeg valgt å være moderne og lære KI. Om ikke risikerer vi å bli utnyttet, misbrukt og plagiert. Noe vi vet allerede har skjedd i treningen av kunstig intelligens. KI er tilgjengelig og den gir oss det vi er kompetente nok til å bruke den til. Det vil si, vet du hva du kan spørre om – og hvordan – så risikerer du å få gode svar på dine spørsmål. Iallefall på de best oppdaterte programmene. Om svarene er gode vet du best dersom du har nok kompetanse til å stille spørsmålene riktig. Det krever god kunnskap å avsløre feil. Men det finnes programmer for det også. Å blir man avslørt kan det gå ganske dårlig.
Den tyske fotokunstneren Boris Eldhagsem vant førsteprisen i Sony World Photography Awards, en av verdens mest prestisjetunge fotokonkuranser. Da vinnerbildet viste seg å være generert av kunstig intelligens og ikke et kamera, ble bildet fjernet fra vinnersiden. Vinneren hørte aldri noe mer.
Spillutvikleren Jason Allen vant førsteplassen i Colorado State Fair med dette bildet i 2022.
Det viste seg at det var KI-generert. Selv om han kunne vise til at han hadde jobbet lenge og intenst med bildet, endret det over 600 ganger, så fikk han ikke lov til å eie bildet. Hans opphavsrett ble stilt i tvil, fordi det var Midjourney og ikke han som hadde laget det. (Hentet fra New York Times)
En småbarnsfar i Norge har også utfordret KI-generatorer og skrevet en barnebok med KI. Det tok ikke lang tid før det dukket opp et problem. Hvem var egentlig forfatteren? Dette er utfordringer vi vil møte på fremover. I LIBER vil vi gjerne være med i denne prosessen, og være på den riktige siden.
Da jeg var barn hadde jeg en pappa som vi så på som et vandrende leksikon. Han kunne alt og visste å følge opp vår fasinasjon for all hans kunnskap med følgende: ”Ja, jeg og Einstein, vi vet det meste”.
Pappa var lærer og når han ikke kunne svaret på det vi spurte om svarte han; ”men det vet sikkert Einstein”. Vi ventet på at denne Einstein, som vi tenkte var en lærerkollega, skulle komme til oss med svaret. Lite visste vi da at det var en tysk fysiker og nobelprisvinner som var født i 1879 og død lenge før jeg var født. At han hadde formulert relativitetsteorien og var pasifist, akkurat som pappa, fikk vi først vite senere da pappa forklarte at Einstein var en klok mann som måtte flykte fra Tyskland til USA på 30-tallet fordi han var jøde. Pappa var opptatt av sånt.
Han snakket også mye om Willy Brandt, som han visstnok skal ha studert journalistikk sammen. Brandt hadde flyktet fra Tyskland til Sverige under krigen. Brandt var Norgesvenn og hadde skrevet for noen norske aviser. Willy Brandt var på tiden da jeg vokste opp utenriksminister og forbundskansler for Vest-Tyskland, så jeg var intet mindre enn imponert. Og pappa hadde studert journalistikk i Tyskland og i sakene hans fant jeg ut at han rett og slett hadde vært krigskorrespondent rett etter krigen, i 1947. Det er lov å være stolt av det.
Ikke alle kan gå rundt som levende leksikon og jeg undrer meg over hvordan pappa hadde håndtert min bærbare MAC om han var blitt presentert for en. Han døde i 1983, så det vil jeg aldri få svar på. Men mest sannsynlig ville han ha tatt det imot med den samme nysgjerrighet som gjorde at han var så rik på kunnskap. Pappa var også forfatter og skrev en stor tykk bok med 7 cm i ryggen, et leksikon om du vil, på en gammel skrivemaskin. I dag er det nesten ikke til å tro.
Mange kloke mennesker advarer også mot kunstig intelligens. En av verdens fremste eksperter på KI frykter at han har vært med å lage noe som på sikt kan true menneskeheten. Professor Geoffrey Hinton (75) har sagt opp stillingen sin i Google. Han mener tempoet i utviklingen er det farligste, fordi tekstrobotene snart kan bli smartere enn mennesker. Vi mennesker bør derfor bli i stand til å kontrollere det og regulere det før vi går enda lenger.
Jeg er så enig. Vi bør roe ned, sette noen begrensninger og lage noen regler. Men for deg og meg er KI noe vi bør lære oss å forstå og respektere. Som et villdyr. Ikke som skal utryddes og fjernes, men reguleres og ufarliggjøres slik at vi kan leve side om side uten å være redde for hverandre. Jeg kan forsikre alle dere som er skeptiske til KI, at hele intensjonen med LIBERs engasjement i KI er å være med på å utvikle en god bruk av verktøyet for forfattere, men på en slik måte av det ikke truer vårt opphavsrettslige eierskap til egne åndsverk. Hele LIBER bygger på ideen om at vi skal kunne eie våre egne åndsverk. Det vi i LIBER ønsker å gjøre er å lage en seriøs plan for hvordan forfattere kan nyttiggjøre seg KI som en sparringspartner. Akkurat som den gode pappan jeg en gang hadde, som alltid hadde et svar tilgjengelig når jeg trengte et.
Kunnskap er best koblet til empati.
Som forfattere er det viktig at vi eier vårt eget åndsverk og at dette har opphav i oss selv. I mitt hode er det hele intensjonen med forfatterskap. Ikke å kreere noe for å tjene penger, men å sette ord på tanker som man ønsker å formidle så de kan bli tilgjengelige for andre. Jeg heier frem restriksjoner og strenge regler, så lenge de ikke begrenser ytringsfriheten og forringer demokratiet. For meg er KI det nye levende leksikonet. Mer enn 50 millioner store, tykke bøker, som vi kan ha med oss i en liten veske. Det er spennende å utforske mulighetene, få gode råd til plot og handling, akkurat som jeg ville fått om jeg hadde spurt pappa da jeg var barn. Jeg elsker å skrive og vil ikke ha hjelp til det fra en juksemaker. Men når jeg lurer på noe, er det fint å ha et sted å henvende seg. Så må jeg selv kvalitetssikre svaret, velge om jeg vil bruke det til noe, formulere mine egne setninger og stå i det som kommer. For meg er det grunnleggende viktig at mitt åndsverk tilhører meg og har sitt opphav i meg. Ellers er det ikke åndsverk.
På kurset skal vi lære deg forskjellige måter å kommunisere med KI. For meg en slags erstatning for en pappa jeg en gang hadde. En pappa med både klokskap og empati, noe en maskin aldri kan få. Med sin utsøkte humor villedet pappa oss en liten stund til å tro at Einstein var en av hans lærerkollegaer, altså noe som strengt tatt ikke var helt sant, men for oss troverdig. KI kan også lure deg til å tro ting, ikke av ussel og ond hensikt, men rett og slett fordi du ikke har lært deg å spørre riktig. Promting for forfattere vil du lære på kurs hos LIBER 20. april.
Jeg ønsker deg en super påske.
Og blir det dårlig vær, så lek deg litt med Chat GPT.
Beste hilsen
Audhild